Forsikringsklagenemnda Skade - uttalelse FKN-2010-191 – 18.5.2010 - Gjensidige Forsikring - rettshjelp

Sikrede kjent med tvistegrunnlaget ved tegning? – FAL kap. 4.

I forbindelse med oppføringen av en laftehytte oppdaget sikrede medio sep. 2006 at hytta var feil plassert i forhold til byggesøknaden. Sikrede kontaktet entreprenøren H skriftlig 19.9.06 for å få avklart hvordan han kunne bidra til å løse de problemer som var oppstått og 29.9.06 ba sikrede H komme med et forslag til erstatning. Sikrede tegnet deretter Bygningsforsikring med tilhørende rettshjelpdekning i selskapet 3.10.06. H kom 6.10.06 med et forslag til hvordan problemene knyttet til feilplasseringen kunne løses. Sikrede aksepterte ikke løsningsforslaget og ba H den 23.10.06 på ny om et forslag til kompensasjon. Den 30.3.07 kontaktet sikredes advokat H og fremmet krav om erstatning for de feil og mangler som ble begått i forbindelse med oppføringen av den aktuelle tømmerhytten. H bestred sikredes erstatningskrav først i brev av 11.5.07 og senere via sin advokat i brev av 26.6.07og det ble gjort gjeldende at sikrede urettmessig hadde avslått Hs utbedringsforslag. Sikrede fremmet 23.6.07 krav om rettshjelp, hvilket selskapet avslo under henvisning til at sikrede på tegningstidspunktet var kjent med det som senere ble tvistegrunnlaget og forsto eller måtte forstå at tvist kunne oppstå. Uenighet mellom partene om sikrede hadde slik kunnskap og videre om det aktuelle unntaket er i strid med bestemmelsene i FAL kap. 4.

ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Maks. forsikringssum kr 80.000.

Forsikringsklagenemnda Skade bemerker:

Spørsmålet er om selskapet kan avslå dekning for rettshjelp.

Rettshjelpvilkårene inneholder følgende bestemmelse:

Tvist oppstått før forsikringen trådt i kraft

Rettshjelputgifter dekkes ikke dersom sikrede ved forsikringens ikrafttreden var kjent med det som senere ble tvistegrunnlaget og forsto eller måtte forstå at tvist kunne oppstå.

Nemnda ser først på spørsmålet om denne bestemmelsen er i strid med reglene om opplysningsplikt i FAL § 4-1 flg.

Flertallet (3) mener dette må besvares bekreftende. FAL § 4-1 sier at selskapet kan stille spørsmål om forhold av betydning for risikoen ved avtalens inngåelse. Tvistegrunnlag og risiko for tvist må regnes som forhold som har betydning for risikoen under en rettshjelpforsikring. Videre følger det av FAL § 4-5 at om selskapet av særlige grunner er avskåret fra å få opplysninger om et bestemt forhold, kan det ta forbehold om ansvarsfrihet knyttet til dette forholdet. I Ot prp nr 49 (1988-1989) s 64-65 heter det i denne forbindelse at bestemmelsen "regulerer adgangen til å gjøre det til et objektivt vilkår for dekningen at … andre faktiske forhold av betydning for risikoen foreligger". Tvistegrunnlag er nettopp et "faktisk forhold " av betydning for risikoen. Videre heter det at "Det normale er at selskapet må følge reglene om forsikringstakerens opplysningsplikt når det skal fastlegge forutsetningene for overtagelse av risikoen. Et sentralt siktemål med disse bestemmelsene er å avskjære selskapet fra å reagere med nedsetting av ansvaret eller full ansvarsfrihet når forsikringstakeren har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger i god tro. § 4-5 kommer i et visst motsetningsforhold til dette prinsippet, ettersom bestemmelsen gir adgang til å stille opp risikoforutsetninger som kan påberopes uten hensyn til forsikringstakerens subjektive forhold. Av denne grunn er det bare når selskapet av "særlige grunner (er) avskåret fra å få risikoopplysninger om et bestemt forhold" at det er adgang til å ta forbehold som omfattes av bestemmelsen". Bestemmelsen må derfor forstås slik at selskapet kun kan ta slike forbehold når det ikke kan innhente opplysningene.

Reglene samlet må etter dette forstås slik at selskapet ikke kan påberope seg kunnskap hos forsikringstaker om slike forhold dersom det ikke har spurt om dette, eller forsikringstaker evt. har aktiv opplysningsplikt. Den aktuelle bestemmelsen knytter imidlertid rettsvirkninger til sikredes kunnskap om tvistegrunnlaget. Så vidt flertallet kan se, er dette i strid med FAL § 4-1, jf. for så vidt også forutsetningsvis FSN 6975. Selv om en tilsvarende klausul ble godkjent av nemnda i FSN 5706 og FSN 7363, mener flertallet den er i strid med FAL § 4-1.

Selskapet anfører at FAL § 4-1 kun gjelder opplysninger av betydning for risikoen. Flertallet forstår dette slik at rettshjelp ikke er et eget produkt, men er en tilleggsdekning under en rekke forsikringsprodukter, og at opplysningsplikten kun er knyttet til risikoen under hovedproduktet. Flertallet er ikke enig i et slikt synspunkt. Begrepet "risiko" i § 4-1 må sees i forhold til hele risikoen som ligger i produktet, dvs. også risiko knyttet til aksessoriske dekninger. Selskapet anfører videre at produktene i all hovedsak er standardiserte, og at det ikke er naturlig å be forsikringstaker redegjøre for mulige tvister som ikke har sammenheng med det forsikringsproduktet sikrede kjøper. Flertallet mener at selskapet må kunne legge denne typen spørsmål inn i sine rutiner, jf. FSN 5318.

Mindretallet (2) er uenig med flertallet i at reglene i FAL samlet sett må forstås slik at selskapet ikke kan påberope seg kunnskap hos forsikringstaker om de aktuelle forholdene dersom det ikke har spurt om det.

FAL §§ 4-1 til 4-4 regulerer forsikringstakerens opplysningsplikt og setter grenser for selskapets rett til sanksjoner ved brudd på plikten. Det er i forsikringsavtalelovens forarbeider i NOU 1987:24 s 84 gitt uttrykk for at en konsekvens av at FAL § 4-1 flg. er tvingende, er at selskapet er avskåret fra å reagere mot uriktige eller ufullstendige risikoopplysninger når det ikke er noe å legge forsikringstakeren til last. Forarbeidene redegjør deretter for bakgrunnen for at den regel som tidligere stod i FAL 1930 § 10 tredje ledd, er videreført i bestemmelsen i FAL § 4-5.